Hilde utforsker Kina

Ni hao!!
Kan vel offisielt si at dette nå er blitt en bildeblogg. Jeg er ingen forfatter, men vil gjerne fortsette gi dere der hjemme som er interesserte et lite innblikk i hvordan jeg har det dette semesteret her i Beijing, så vil fortsette å legge ut bilder nå og da. Så følg med!

Plutselig var det blitt 2011! Skal si... Det gikk fort! Har ingen nyttårsforsetter, men har noen generelle planer for året:
- Undervise små barn på en ny skole midt i Beijing
- Utforske mer av Beijing
- Utforske mer av Kina
- Få besøk av gode venner til sommeren
- Dra tilbake til Norge 15. juli
- Fortsette på asiatiske studier.
Så tror dette blir et bra år!

Fra slutten av 2010 er det ikke så mye verdt å nevne. Livet gikk sin vante gang på NIT.
Julaften ble feiret i leiligheten min med tre nøtter til askepott, reisen til julestjernen, melkesjokolade og julemarsipan. Og så på 1. juledag gikk vi ut og spiste og drakk med noen av de britiske lærerne på skolen. En særdeles bra dag!
Nyttårsaften var veldig hyggelig, middag med flere av lærerne før vi gikk videre til en bar i Sanlitun, men var som vanlig en skuffelse. Ingen fyrverkeri og ingen feiring, utenom utlendingene som hadde samlet seg i barene i Sanlitun. Jeg merket at hvis jeg hadde glemt at det var nyttårsaften og ikke gått ut hadde jeg nok ikke merket på flere dager at det var et nytt år. Kineserne kunne ikke brydd seg mindre om nyttår. Den store feiringen her blir neste uke. Da tar det helt av her sier de med feiring og fyrverkeri over alt. Da jeg spurte en på laget mitt om han skulle være her rundt kinesisk nyttår svarte han "nei jeg håper for guds skyld ikke det! I fjor fikk jeg ikke sove på to uker fordi det hver natt var fyrverkeri i gaten til 4 på natten", så jeg har på følelsen at det kan bli en opplevelse..
Men vi gikk altså ganske ubemerket inn i det nye året og sa ikke lenge etter farvel til NIT. Det var litt trist å si farvel til elevene og lærerne, men gud så deilig det var å dra også! Tror vi alle hadde en sterk følelse av frihet da vi gikk ut portene for siste gang.
Og så vente vi nesene våre mot Harbin. Harbin ligger nord-øst i Kina og grenser mot Russland, og er kjent for isskulptur festivalen de har hver vinter. Og i Harbin var det kaldt! Den ene dagen var det nede i hele -28 grader! Men vi pakket på oss lag på lag og våget oss ut døra. Og hva vi fikk se var utrolig kult! Byen i seg selv var veldig fin og hyggelig, men det var snøskulpturene og tigerne som gjorde inntrykk. De har nemlig lagd en stor park rett utenfor byen og lagd disse enorme snøskulptuene. Den største snøskulpturen jeg hadde sett før Harbin var trolig den to meter høye penisen guttene i klassen lagde utenfor hallen på ungdomsskolen, og jeg kan bare si, de kan ikke sammenlignes!! Selv om jeg tror den nok hadde gjort inntrykk i Harbin... Tigerparken var også en opplevelse. Vi kjørte nemlig rundt i en buss og opplevde tigerne på nært hold. Parken tilbyr også alt fra levende kyllinger til levende kuer du kan kjøpe og gi til tigerne. Vi kjøpte en kylling eller to og litt kjøtt, men etter at vi hadde sett disse bli spist ble kineserne i bussen helt ville og prøvde å overtale oss til å bli med på å kjøpe en levende sau og gi til tigerne. Vi følte ikke for å bruke mer penger på å se en sau bli spist, men kineserne gjorde det likevel. Og for en sær opplevelse. Jeg så ikke mye av det, siden alle kineserne løpt til den ene siden for å se og ta bilder, men jeg fikk det forklart av en av de som fikk sett det. En liten lastebil kom inn, parkerte med bakenden mot oss og åpnet bakdøra. Der sto det en livredd sau som ganske forståelig nok ikke hadde planer om å komme ut. Føreren var ganske klar over dette og tiltet bakdelen på lastebilen opp slik at den stakkars lille sauen ble dumpet ut og sekunder etter ble lunch. Tviler på at dette hadde blitt en stor suksess i Dyreparken i Kristiansand...
Etter noen i dager i Harbin var tiden inne for å dra videre. Resten av gjengen dro videre til forskjellige plasser, mens jeg dro sammen med Matt til Hohhot i Indre Mongolia. Og reisen dit er kanskje det jeg husker best. 26 timer, hard seat(trebenker i 90 grader), -22 grader utendørs og -10 grader inni toget. Men vi overlevde, mye takket være konduktørene vi endte opp med å spille kort med i timesvis med. I hohhot tuslet vi rundt og utforsket noen av de fineste templene jeg har sett i Kina før vi ble lei og dro tilbake til Beijing.
Så nå er jeg tilbake i Beijing og suller rundt. Home sweet home
Men nå må vi gå fra denne internettkafeen.
Take care!

Jeg er på ferie!
Det betyr at jeg har litt vanskelig for å skrive nå, men har legt ut litt bilder og skal prøve å legge ut noen flere.
I'll be back in february!

I dag har jeg faatt flere nye navn. Da jeg gikk gjennom leksene til den ene klassen oppdaget jeg nemlig at ingen av elevene hadde skrevet navnet mitt riktig! Vanligvis bruker jeg det kinesiske navnet mitt 丁希德(Ding xide), saa da de fikk det for seg at de ville skrive mitt norske navn ble det litt kluss..
Versjonene jeg har sett saalangt:
Hild
Hide
Hilder
Hlide
Hilda
Jeg blir ogsaa stadig kalt Hilda, og naar de prover aa lese det ender det enten med Heidi eller H-I-L-D-E.
Takk for det norske navnet mitt mamma! Bringer humor i hverdagen naar jeg er ute og reiser

8. dag i adventskalenderen og bare 16 dager til julaften!
Med tanke på at jeg ikke kommer til å feire norsk jul her skjønner jeg egentlig ikke helt hvorfor jeg teller ned.. Tror faktisk dette er den eneste gangen i mitt liv der advent kommer til å være større enn julaften. Tror faktisk ikke jeg teller ned til julaften, tror jeg teller hvor mange dager vi har igjen av advent. For det er utrolig nok ganske julestemning her i Beijing. På skolen vår har de dekorert med juletrær og julenisser på veggene i klasserommene og på kontoret våres har vi dekorert alle dataene med glitter, hengt opp adventskalenderen og satt opp et lite falskt juletre som det ser ut som om noen har helt en søppelsekk med glitter over. Elevene driver også å lærer engelske julesanger og neste torsdag er det julesangkonkurranse. På mandag oppdaget vi at de kinesiske lærerne på kontoret våres har samlet et lag og driver og øver, så vi har nå også samlet et lag for oss utenlandske lærere for å forhåpentligvis vinne over de andre på kontoret.
Forrige uke laget jeg også adventskalender med begge klassene mine som jeg på tirsdags kvelden hang opp på veggen og la godteri i. Begge klassene hadde laget samme kalender, men tilstanden til kalenderne på onsdag morgen var derimot ikke lik. Da jeg kom inn i klasserommet til A klassen oppdaget jeg nemlig at hele kalenderen var revet av veggen, boksene gnurt eller revet opp og godteriet spist. Da jeg spurte elevene hvor det var blitt av kalenderen svarte de at den var falt av veggen og at vaskedama hadde kastet godteriet, men da jeg kikket i søppelkassa så jeg med en gang masse åpnet godteripapir. Og ikke nok med det. de hadde nemlig prøve også i min time den dagen og hele 5 av 9 elever kom for sent til timen, så jeg ende med å stryke over 50% av klassen. Tror ikke de var så veldig blide da jeg i tillegg ga de i lekse å skrive en side om jul til neste dag som straff for adventskalenderen. En særdeles (selvforskyldt, men) dårlig dag for A klassen.
Opplevelsen i C klassen derimot var særdeles gledelig for både meg og elevene. Elevene hadde nemlig forberedt seg veldig godt til prøven og gjorde det strålende. Jeg var faktisk ganske stolt over dem, at de hadde gjort så stor fremgang. Og kalenderen, ja den hang der så fint på veggen. Siden nivået i C klassen er litt høyere har jeg også gitt de en liten utfordring som de må gjøre hver dag for å få lov til å åpne luken sin. De må fortelle klassen to ting om et land de har trukket tilfeldig. Den første eleven hadde forberedt en liten presentasjon om USA, og da jeg skrøt av han og sa at han kunne gå og åpne luken sin løp han nærmest bort til kalenderen med et stort smil over munnen. De varmer virkelig hjertet mitt av og til...
I A klassen har 6 av elevene fortsatt ikke gjort leksene, så den siste uken har jeg hatt timer med kun 3 elever. De andre slipper nemlig ikke inn i timen før de har gjort leksene sine..
Ellers har det ikke skjedd så veldig mye nytt her de siste ukene. I ukedagene går ting sin som vanlig og i helgene er jeg vanligvis inne i byen.
I helgen som var var Stine i byen fra torsdag til søndag, så jeg møtte opp med henne og ei jente vi ble kjent med på TTCkurset på fredagen og spiste middag på en fantastisk vegetarrestaurant vi fant i august. På lørdagen tuslet vi først rundt på yashow markedet og fikk massasje og kopping før jeg tok Stine med på en avskjedsmiddag med håndballaget mitt. Det passet på en måte ganske godt at vi dro på en avskjedsmiddag, for Stine dro nemlig på søndagen til New Zealand. Så det ble på en måte en dobbel avskjedsmiddag for meg. For bilder fra restauranten sjekk Stines blogg
Denne helgen blir det også enda flere avskjeder siden det er siste helgen jeg har mulighet til å treffe vennene mine fra klassen hjemme før de reiser hjem. Merker det blir ganske trist..
Jeg har nemlig bestemt meg for å bli et halvt år til her i Kina, så jeg kommer nok ikke hjem før i juli. Jeg merker et halvt år er alt for lite tid her, jeg føler jeg bare så vidt har kommet i gang, og jeg er veldig spent på å dra til en ny skole og oppleve nye ting, men samtidig veldig nervøs. Forhåpentligvis blir det neste halvåret minst like bra som dette.